@brittarnhild
Jeg blir vekket av Mirjam litt før halv seks. Hun har vært oppe en god stund allerede, og nå kan hun gledesstrålende fortelle at det er klarvær ute, og sola, som ikke vil treffe dalen og byen på en god stund enda, er i ferd med å stå opp og vil snart lyse på de øverste fjelltoppene.
Himalaya! Min første mulighet til å se Himalaua!
Jeg spretter opp av senga, får på meg litt klær, slenger kamerabagen over skulderen og nesten løper opp alle trappene til taket, der Mirjam venter. "Vi har enda et tak" sier hun "se den vindeltrappa der. Når du kommer helt opp har du førsteklasses utsikt til Annapurna og til det fjellet som kalles Fiskehalefjellet og som er hellig for hinduene."
Jeg er ikke sen om å klatre opp vindeltrappen. På toppen blir jeg stående bom stille. Klarer knapt å løfte kameraet ut av bagen. Foran meg reiser fjellkjeden seg. Et godt stykke unna, men enorm og majestetisk. Det er enda en liten antydning til natt i lufta, og det er som om det brenner på fjelltoppene. To uker tidligere hadde jeg vært på Island og skrev om alle fargene i den hvite snøen på vei ned fra Egilstadir til Seydisfjördur. Brennende, oransje snø er likevel noe helt nytt, og jeg er fullstendig bergtatt.
Den neste halve timen kommer jeg til å huske lenge. Sola fikk mer og mer tak og den oransje snøen gikk etter hvert over i et utall nyanser av blått. Jeg vekslet mellom å se på skapelsen som utspent seg foran meg gjennom kameralinsa og det blotte øyet. Jeg måtte få med meg alt. Jeg måtte leve det her og nå. Jeg måtte forevige det.
Da jeg kom opp på taket hadde jeg registrert at det stod en hvit campingstol av plast der oppe. Bergtatt som jeg var, fikk jeg likevel behov for å sette meg ned. Jeg rygget bakover mot dit jeg visste stolen stod, redd for å miste et eneste sekund av soloppgangen, og dumpet ned på stolen. Splash! Den var full av vann fra regnskyllet dagen før. Jeg sprett opp igjen. Gjennomvåt. Men hadde knapt tid til å registrere det. Tørre klær og varm rumpe måtte vente.
Penger på adventsbøssa i dag gir jeg i takknemlighet for sola og livet.
Retten til å dele:
I et tidligere blogginnlegg forklarer jeg hva jeg mener med retten til å dele. Årets adventstid er min lærlingetid i kunsten "retten til å dele", og pengene jeg putter på adventsbøssa mi går til HimalPartner og prosjektet Bethesda i Pokhara.
Du kan også være med å gi.
HimalPartners kontonummer: 3000 15 47107
Eller via HimalPartners hjemmeside
Comments