@brittarnhild
Overskriften høres ut som den er tatt fra en rosablogg, eller rett ut av mindfullness-farsotten som herjer over landet vårt. Men det er den langtfra. Jeg har tilbragt tre dager i stillhet og bønn (og litt uro) i Turvey Abbey, et benediktinerkloster en halv times togtur nord for London, og Spirituality & Mindfulness er overskriften på retreatene de kjører her, flere ganger i året.
Det er noen år siden nå at jeg fant Turvey Abbey. Det vil si, det var vel snarere klosteret som fant meg. ei av nonnene der, Sr. Miriam, skulle forberede et retreat i fastetiden, hun søkte på internett for å finne relevant stoff og der dukker Britt-Arnhild´s House in the Woods og fastetidens ulike fargeuker opp. Sr. Miriam har fortalt meg han hun egentlig aldri tar kontakt direkte med folk via internett, men dette var så interessant for henne, så hun gjorde et unntak, og 29.desember 2011 fikk jeg en epost hvor den blant annet stod:
Your blog really uplifts me spiritually. I love your close attention to the joys and sorrows of everyday life. Your delight in cooking and making things and your family are all very Benedictine.
Hm, dette måtte jeg jo sjekke ut, og etter å ha korrespondert med S. Miriam i over et år, drog jeg i mai 2012 til Turvey Abbey for første gang. Hadde noen fantastisk gode dager og bestemte meg der og da for at dette skulle jeg gjenta hvert år!
Bestemte meg ja, men fikk ikke fulgt opp. I alle fall ikke i fjor. Men nå har jeg altså vært her for andre gang, og har kjent på hvor godt det er med påfyll for hele meg. Spiritualitet og mindfulness. Tidebønner. En god rytme. Innimellom har jeg vandret rundt i parken rundt klosteret. Sittet ned på en av de mange benkene, tenkt, filosofert, tatt bilder, skrevet dagbok, pratet litt med meg selv, vært stille, samtalt meg Gud, vandret videre.........spirutaliet og midnfulness. Åndelig nærvær........
Det har vært gode dager. Mye ro, men også noen forstyrrelser innimellom (blant annet klarte jeg ikke å holde meg unna internett, så når mørket kom, tuslet jeg gjennom landsbyen til den lokale puben, Ye Three Fyshes. Der er det internett nemlig!). Dagboka har blitt flittig brukt og en viktig ting jeg noterte allerede den første dagen var:
Det handler ikke om å føle men om å være. Ikke hva du er men at du er.
Comments