Ei uke med blomster, reisebrev fra England

@brittarnhild

Hvem skulle tro at ei uke i London får oversikten ei uke med blomster? Vel, når sant skal sies har jeg tilbragt noen dager utenfor London også, både i Bedfordshire og i Sussex, omgitt av massevis av blomster. Men jammen har det vært mange av dem i London også. Først og fremst i alle parkene, The Royal Parks. Vet du forresten at de har sin egen side på facebook? Men gså i alle de millioner av små og større hager som finnes her, "enhver engelskmann er stolt av hagen sin" lærte jeg på skolen, og jeg husker at jeg lurte på om det også gjaldt de engelske kvinnene........

 

Og så er det Kew Gardens da, denne ærverdige botaniske hagen med verdens største samling av planter. Jeg har vært der en gang før, med det mål for øye å besøke Marianne North Gallery. Marianne North er en av de utallige engelske kvinnene som aldri giftet seg, men fordi hun etter hvert arven endel penger fikk mulighet til å reise. Hun reiste på sin helt egne, spesille måter, verden rundt for å male blomster, planter og trær. Hele malerisamlingen sin, over 800 bilder, gav hun etter hvert til Kew Gardens. Ja, ikke bare det, hun lot også bygge en egen paviljon tilpasset bildene hennes. Sist jeg var der var dessverre paviljongen stengt på grunn av oppussing, men denne gangen var jeg heldig. Den var åpen og jeg kunne dra ut på en lang Marianne North blomsterreise.

 

Litt nytt om plantenavn har jeg lært også. Som at blomsten på bildene er en japansk anemone. Jeg fant den først i en nydelig urtehage i Greenwich (del av The Royal Parks). Der var den lys rosa. Så kom jeg over en helt hvit utgave av den i Turvey Abbey. Og nede i Charleston i Sussex, stedet der Vanessa Bell samlet The Bloomsbury Group, strålte den mot meg i mørk rosa.

Fra urtehagen i Greenwich har jeg bildene. Fra Turvey Abbey har jeg en konvolutt med frø. Fra Charleston har jeg minnene.

 

Og hele blomsteruka har vært med på å gjøre drømmen sterkere. Drømmen om en gang å kunne besøke Chelsea Flower Show. Noen drømmer blir som kjent virkelige. Andre er nettop drømmer og forblir drømmer. Og det er helt ok :-)