@brittarnhild
Hvor ofte har jeg ikke drømt om det, en ekstra dag. En dag som er bare min, en dag til å gjøre alt og ingenting, alt det aldri blir tid til i gjennom uka. Etter timer med frustrasjon på Værnes i går måtte vi bare innse at det var absolutt ingen mulighet til å komme seg til London den dagen. Litt av et antiklimaks å dra tilbake til Sandfærhus, hente bilen og kjøre hjem. Hva i alle dager skulle vi gjøre nå? Vi hadde liksom alle muligheter, men ingen ting fristet. Vi skulle jo vært på flyet til London. Vi skulle tatt Heathrow Express til Paddington Station. Vi skulle vandret de to hundre metrene det er fra Paddington til hotellet. Vi skulle sjekket inn, åpnet koffertene og hengt opp litt klær. Vi skulle gått ut, hånd i hånd over til den gamle puben rett over gata. Vi skulle spist fish&chips. Vi skulle lagt oss tidlig, trøtte etter en lang reise. Så skulle vi stått opp, spist St.David´s Hotel´s fantastiske engelske frokost og etter hvert vandret over til Little Venice og tatt båt til Camden Town.
Men så satt vi der da, to mutte sjeler, i en sølvgrå Peugeot på vei fra Værnes tilbake til hus og hage på Huseby. "Det er jo en ting vi kan gjøre nå mens vi er på farten da" kom det etter hvert fra Terje, "Vi kan hente fisken og osten." Vi overnattet nemlig på Sæterstad Gård i sommer, hos Siri Kobberrød og mannen Knut. Maten der var så fantastisk at vi bestilte både ost og fisk som skulle komme til Trondheim i løpet av høsten. Rett før vi drog ut til Værnes hadde vi fått telefon med beskjed om at ei kasse med diverse oster og både varmrøkt og kaldrøkt røye ventet på oss hjemme hos moren til Siri.
Siri og storesøsteren Nina vokste opp i nabohuset vårt i Blåklokkeveien. De flyttet da vi kom i tenårene, og etter det hadde vi ikke sett hverandre, før jeg møtte Siri igjen på Sæterstad. Vi ringte til moren til Siri for å høre om det passet at vi kom innom og hentet maten, og ikke lenge etterpå satt vi ute i sola i en av Trondheims mest fantastiske hager, drakk kaffe og spiste plommer sammen med mor Kari og Nina som tilfeldigvis var på besøk. Det ble masse prat om hage, om gamle dager og om hvor vi er i livet nå, 40 år etter.
Resten av kvelden, som slett ikke ble så verst, med blant annet steinbakt pizza på Webergrillen, kjente jeg at det ene barndomsminnet etter det andre dukket opp. Døren til London hadde lukket seg, i alle fall akkurat da, men en helt annen dør, som hadde vært låst lenge, åpnet seg på fullt gap.
Så ble det en god dag tross alt, og vi har tro på at vi skal komme oss til London......i løpet av noen timer. Og er vi heldige rekker vi både den planlagte middagen og teaterforestillingen i kveld.
Comments