@brittarnhild
Det går mot påske, det går mot vår og lysere tider. Nå er dag og natt like lange, og det passer å synge Z. Topelius´Solskinnsvise.
Sov, du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
langt til rogn i blomstring står.
Sov, du velse spire,
ennå er det vinter.
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Samtidig som fastetiden vider oss veien mot påske og oppstandelse, viser den også vei mot nytt liv i naturen. Vinteren er på hell, dagene blir lysere og varmere, snøen smelter og naturen våkner til liv. Det er tiden for å komme seg ut i naturen, for å oppdage livstegnene med alle våre sanser. Kanskje har den første hestehoven kommet opp. Har vårbekken begynt å risle? Drypper det fra istapper? Gåsunger eller kattelabber spretter fram, så myke og gode å ta på, flotte i en vase på kjøkkenbordet. Og om vi nå tar inn noen grener fra solbærbuskene, springer de kanskje ut til påske, og en frisk duft av vår brer seg i huset.
Å så karsefrø på bomull er en vanlig tradisjon knyttet til påske. Sår vi masse er vi sikret frisk, grønn pynt på hvitostskiven, og vi har grønt gress til å dekorere påskegraven med når den stille uke kommer.
Smak og kjenn at Herren er god.
Salme 34, 9
Vi har lært at vårjevndøgn kommer 21./22.mars, men i dagens adressa.no leser jeg at i år, og en god del år framover kommer vårjevndøgn den 20.mars. Helt sikkert en vitenskapelig grunn til dette, at det noen år nå skjer på en annen dato mener jeg. Men det er helt greit det. Det er i alle fall ingen tvil om at dagene blir lengere. Og etter det store, tunge snøfallet som har kommet over Midt-Norge de siste dagene, er det mildvær ute. Snøen synker sammen, den smelter sakte men sikkert, jeg måtte stadig samle håndfuller med snø og lage snøballer da jeg var ute og gikk i dag, og nå har jeg rett og slett lyst til å gå ut å lage snømann!
Og med de lysere dagene har jeg gitt meg selv en oppgave, ei hjemmelekse - jeg vil samle på smil. Minst ett hver dag, i tillegg til de jeg vanligvis bruker å få. Og for å klare det må jeg selv gi av mine smil, og aller helst overraske med dem. Mitt første smil fikk jeg av han som sitter nede i Midtbyen og spiller så vakkert på trekkspillet sitt. Jeg nyter musikken og gir alltid noen mynter når jeg passerer. I dag gikk jeg forbi sammen med min mor, jeg stoppet og leita fram lommeboka og la som vanlig noen mynter i isboksen på fortauet ved siden av spillemannen. Og jeg fikk som vanlig spillemannens vakre smil til takk. "Det så ut som om han kjente deg igjen" sa mor da vi gikk videre. Klart han gjorde. Vi deler jo smil.
::::::::::::::::
I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.
Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.
Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.
Comments