Marimesse

@brittarnhild

I Norge ble dagen gjerne kalt vårfrumess, og navnet har nok blitt misforstått til å ha noe med våren å gjøre. Det heter for eksempel: "Så lenge bekken surrar før Marimesse, så lenge skal den teia etter."

Primstavmerket for Marimesse er en lilje eller en krone. Maria har gjennom århundrene vært et mye brukt motiv i kirkekunsten. Hun blir ofte malt ikledd en blå kappe over en rød kjortel, og med på bildene er ofte hvite liljer, Marialiljer.

Bildene som illustrerer dagens blogg er fra Chora-kirken i Istanbul. En serie mosaikker der er viet Anna, Marias mor. Jeg besøkte Chorakirken i august 2013 og ble så fasinert av mosaikkene og fortellingen at jeg dro rett hjem og startet å skrive Mariaevangeliet. Historien nedenfor er derfra.

 

Hun hadde ligget som vanlig og ventet på at søvnen skulle komme. Det var stjerneklart og hun prøvde å telle hvor mange stjerner hun kunne se gjennom gluggen i veggen. Maria lå gjerne slik om kveldene nå, telte stjerner og ventet på en søvn som ikke kom. Stjernetyderen i landsbyen hadde sagt at en ekstra stor, lysende stjerne var på vei, men ingen hadde enda sett den.  Så må hun ha sovnet likevel, for med ett var det lyst i rommet og en mann, eller var det en kvinne, i skinnende hvite klær stod i fotenden av sengen hennes. Maria kjente hjertet slå hardt og fort, men hun var ikke egentlig redd. Skikkelsen utstrålte en enorm kraft, men også en trygghet som gjorde at redsel var umulig. Mannen, ja, Maria var ganske sikker på at det må ha vært en mann, så på Maria. Lenge. Maria klarte ikke å slå øynene ned, eller å lukke dem, men stirret som forhekset tilbake. Så snakket mannen. Eller, var det det han gjorde? Maria så aldri at han beveget munnen, men dypt inn i hjerte hørte hun ordene. 

Frykt ikke Maria!
For du har funnet nåde hos Gud.
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi han navnet Jesus.
Han skal være stor
og kalles Den Høyestes Sønn,
og Herren skal gi ham
hans far Davids trone.
Han skal være konge
over Jacobs hus til evig tid,
det skal ikke være ende
på hans kongedømme. 

Lenge, lenge lå Maria naglet fast til mannens øyne. Hun klarte ikke å si noe, men mannen må ha hørt spørsmålet hennes likevel. Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?

Nye ord, dype ord som fikk Marias hjerte til å skjelve, kom tilbake til henne.

 Den hellige ånd
skal komme over deg,
og Den høyestes kraft 
skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født
være hellig og kalles Guds Sønn.
og hør: Din slektning Elisabeth venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.

 Det gikk rundt i hodet til Maria. Lyset i rommet ble svakere og svakere og hun kjente søvnen komme krypende. Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt, mumlet hun. Så må hun ha sovnet. En dyp, drømmeløs søvn. Og neste morgen var hun nesten umulig å vekke. Mamma måtte til slutt dra henne opp av sengen, og Maria hadde sittet på sengekanten som i ørske mens minner fra natten kom tilbake. Minner fra natten. Hadde det skjedd, eller var det bare en drøm? Nei, det kunne ikke ha vært en drøm. Hun kjente en sitring langt nede i magen, og på lakenet var det antydning til blod enda det ikke var tiden hennes for å blø. 

 

::::::::::::::::

 

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

  

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

  

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.