Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur

@brittarnhild

Jeg leser Roy Jacobsen for tiden, De usynlige.
Egentlig er det ganske tilfeldig at jeg leser akkurat den boka. Under en lunsj for en ukes tid siden var det to kollegaer som diskuterte den. Jeg ble nysgjerrig og spurte hva den handler om, og når svaret var ei jente som vokser opp på ei lite øy på Nordlandskysten for mange år siden.....vel, da visste jeg at den boka måtte jeg bare lese!

Eller? Tok jeg nå egentlig sjansen på å lese den?

I flere år har jeg drømt om å skrive en bok. I flere år har jeg jobbet med et manus. Og innholdet - vel det handler om ei lita jente som vokser opp på ei lita øy på kysten, sånn et sted mellom Trøndelag og Nord-Norge, eller noe deromkring.

Jeg våger å kalle meg selv forfatter. Jeg har gitt ut ie bok, for flere år siden. Den handler om fastetiden, ble trykket i 1600 eksemplarer og er utsolgt fra forlaget, Ikke dårlig det i lille Norge, Jeg fikk forrsten for et års tid siden tilbud om å kjøpe opp restopplaget, så en 10-15 bøker står i bokhylla mi og er til salgs........ Men en roman, det har jeg alltid drømt om å skrive. Og jobber, og jobber og jobber med.

 

Så har altså Roy Jacobsen skrevet on Ingrid. Som vosker opp på ei lita øy på Nordlandskysten. Og han skriver bra. Fantastisk bra. Jeg leser og lever meg inn i, og leser og lever meg inn i, og tenker at dette, dette er Litteratur, med stor forbokstav.

Min fortelling blir til sammenlikning som den setningen som vi alle lærte sånn omtrent i fjerde klasse at vi ikke måtte finne på å avslutte en stil med, det ville trekke karakteren ned mot null - og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

 

Jeg leser gjennom det jeg har skrevet. Det tar tid. det har blitt mange sider gjennom årene. En helt annen historie enn Roy Jacobsen sin. Slett ikke noen Nobelpris-fortelling. Men jeg dras inn i historien. Jeg fascineres. Jeg glemmer tid og rom. Jeg oppdager noe uforløst som ligger der og venter. Slett ikke Roy Jacobsen. Men likevel. Det er noe der. Noe som venter. 

Og jeg frigjør meg fra historien om Ingrid og tar noen famlende skritt inn i historien om Anna. Anna, moren Helga, onkelen Gunnar.........og kjenner at det lever, det er noe, langt der inne, et sted.......