@brittarnhild
Nok ei arbeidsuke er over. Ikke ei uke i Istanbul denne gang, en drøm av ei arbeidsuke, men ei helt vanlig uke, opp om mårran, ned til kontoret, lese mailer, telefonsamtaler, skrive brev, møter, lunsj, planlegging, noen flere brev, at par samtaler, en gudstjeneste. Ja, ei helt vanlig uke. I grunnen en drøm av ei uke det og. I denne jobben min hvor jeg har vært i mange år og hvor jeg trives så godt at jeg kjenner det langt inn i margen.
En meningsfull jobb hvor jeg får bruke meg selv og mine talenter. Kan bli ganske travel i perioder, men stort sett absolutt overkommelig. Og når det er travelt er det nesten alltid en positiv travelhet. Dessuten har jeg verdens beste kollegaer. Mennesker jeg gleder meg til å møte igjen, hver ny arbeidsdag.
Så er det blitt lørdag. Jobbe i hagen dag. Rydde i papirbunker dag. Bloggedag. Lesedag. Pizza og filmkveld foran den nyinnkjøpte TVn vår dag.
Men først og fremst hviledag.
Når man er seks og seksti, synger Wenche Myhre........
Når man er fem og femti synger jeg denne helga. Når helsa ikke lenger er som den var, når kroppen trenger mere hvile, når du blir så altfor fort sliten......hva gjør du da? Hvordan takler du det?
Når du elsker jobben men kjenner at den krever mere enn de kreftene du har. Når det fortsatt er 12 år til du blir pensjonist, og hvem vet hvor pensjonsalderen settes i framtiden. Når du ønsker å fortsette i samme tralten men helsa sier, stopp nå litt, lytt til meg, jeg vil også være med i denne praten. Når hjertet faktisk er delt i to, det er kanskje ikke for ingenting at vi har to hjertekammer.....det ene sier jobben ja, den elsker jeg, jeg skal fortsette så lenge jeg kan og gjerne enda litt til, mens det andre sier, stopp nå litt, lytt til kroppen din, lytt til hjerteslagene, lytt til helse og krefter.
Jeg har ingen svar. Men jeg sitter her og nynner "når man er fem og femti", jeg sover litt, jeg tenker litt.....og jeg prøver å rydde litt i tanker.
Men aller mest så gleder jeg meg til enda ei arbeidsuke.
Ei uke som blant annet innebærer tre dager med pilegrimsvandring.
Ingen tvil!
Jeg har verdens beste jobb.
Men........
Når man er fem og femti.....
Det er flott å ha en jobb å gå til, spesielt år man trives med den og kollegene. Men lytt til kroppen din. Jeg gjorde ikke det; måtte være til stede, måtte gjøre ferdig det ene og det andre, måtte se at alt var i boks. Plutselig sa det stopp, fullstendig stopp. I ettertid ser jeg at et ikke var plutselig, det var jeg som ignorerte alle signaler. Jeg var femti og greide ikke å feire min egen fødselsdag. Take care.
Posted by: Granny | 09/13/2013 at 01:23 AM