Miklagard, Bysants, Constantinopel, Istanbul, kjært barn har mange navn.

@brittarnhild

 

Noen ganger skjer det bare. Som at jeg nå i kveld har sittet på taket på et lite hotell i gamlebyen i Istanbul og spist middag, med utsikt rett over til Hagia Sofia. Ok, jeg har visst om turen lenge, og når den først var bestemt er det jeg som har hatt hovedansvar for planlegging. Mye arbeid, mange mailer, telefoner og møter, men også utrolig mye spennende. Minst et dusin bøker om og fra Istanbul har jeg kjøpt det siste havle året.....og delvis lest......har med noen av bøkene hit og skal snart fortsette lesingen på senga etter en lang reisedag som startet med at jeg våknet to minutter før vekkeklokka ringte kvart over tre i natt.

 

Ja, noen ganger skjer det bare.
Planlegging av tur for Nidaros biskop, prostene i Nidaros og ledergruppe ved Nidaros bispedømmekontor (hvor jeg hører hjemme), har fortont seg som en drøm.

Istanbul, et slags forjettet land, fra et by jeg har hørt om bestandig, lest om bestandig, men egentlig tenkt at "nei, dit kommer jeg vel aldri likevel", til en by som virkelig tok form under Olavsfestdagene i sommer da jeg fulgte en foredragrekke av Thorvald Steen med tema...nettopp Istanbul.

 

Jeg klyper meg i armen og kjenner at det gjør vondt,
så da må det vel være sant da!

Jeg er i Istanbul, og skal faktisk være her ei hel uke!

 

Comments

[Synøve Fjell]

Egentlig utrolig at du har slike følelser for en uke i Istanbul du som reiser så mye og over alt - blir litt matt av og til ved å kjenne på den store forskjellen mellom deg og meg, så forskjellige liv vi lever, hvor uendelig mye du får ut av livet mens jeg surrer rundt og prøver å tenke at det er så prisverdig å være "god på de nære ting".... Anders og jeg har sittet ute med fjøslykt av den "moderne typen", dvs. elektrisk lampe som avgir varme, og stearinlys ute på platten mellom husa her i augustnatta - jeg har lyttet til en historie om musikk/lyd som Anders har tenkt på mens han gikk i fjellet i dag - sjøl har jeg hatt åpen Tingstuo med fire besøkende - helt greit men jeg var ganske tom etterpå og har lurt på hva jeg egentlig holder på med.... Kanskje jeg skal slutte med det jeg gjør og starte med noe helt nytt???
Hvordan kjennes det egentlig å glede seg til noe og gjennomføre det hele tiden slik du gjør, eller ha et så spennende og eksperimentelt indre tankeliv som mannen min av og til har..... Av og til skjønner jeg at jeg ikke har kontakt med meg sjøl, bare driver og sørver alle andre hele tiden - fullstendig viklet inn i nett som ikke lar seg vikle opp.....eller? Nyt Istanbul Britt Arnhild, med hele deg, du graver ikke ned talentet ditt, du øser av Sareptas krukke, du er en verdensborger og kan glede deg over alt du møter der ute - du er heldig og flink:) Klem fra meg

[Granny]

You nailed it, Synøve...