De enkle gledene

@brittarnhild

Jeg innrømmer det så gjerne, jeg har reisedilla. Kjenner det bruser i blodet når en ny reise er under planlegging, når et nytt og uprøvd reisemål diskuteres eller når jeg enda en gang skal reise tilbake til ett av mine mange favorittsteder; vongolejakt i den venetianske lagunen, ei mugge sangria en varm kveld i Spania, Afrikas røde jord, fantastiske naturopplevelser langs Californias nordvestkyst, farger i India, teater på Island, jakte på spor av Christopher Colombus i Den dominikanske republikk, fotografere soloppgangen i Himalaya, dufter på markedet i Aleppo, langsomme timer på en elvebåt på Mekongelva i Laos...........reiseminnene er mange. Og kjære.

Jeg sitter på hytta med en stabel bøker foran meg. Om og fra Istanbul. Om ikke menge dagene går turen dit. Denne byen med de mange navnene; Miklegard, Bysant, Konstantinopel, Istanbul bare for å nevne de aller mest kjente. denne byen som var så viktig for nordmenn i vikingetiden, og som i dag av flere karakteriseres som verdens mest spennende by. Å, ja, det kribler i magen, og som vanlig er forberedelsene en fjerdedel av morroa. Selve reisen er halvparten, og det å blogge, skrive reisedagbok og lage fotobok er siste fjerdedelen, sånn omtrent. Eller for å sitere min kjære bror Frode da vi i julegave et år i vår barndom fikk vite at vi skulle på campingtur ned gjennom Europa til Italia og Venezia den påfølgende sommeren. Jubelen stod i taket, og mor og far så seg nødt til å dempe litt på forventningene med å påpeke at det kunne jo komme noe i veien, men planen var altså........ Det var da Frode kom med de forløsende ordene, som har blitt stående uthevet i våre mange familiehistorier: "Det er ikke så farlig om det ikke blir noe av turen, bare vi får glede oss!"

Men nå snakker jeg meg rent bort fra det som egentlig skulle være temaet. Overskrift og bilde inspirerte meg egentlig til å reflektere rundt de enkle gledene. De som er rundt oss hele tiden, og som ikke krever hverken forberedelser, mye penger eller lange flyturer.

Vi er på hytta. Det går unektelig mot høst. Naturen er enda grønn og frodig, men det er et drag av en annen årstid i lufta. Og røsslyngen som for to uker siden fikk lia vår til å stråle, er blitt bittelitt mattere i fargen. Men så var det likevel en lunk i lufta i går kveld som gjorde at vi, med hver vår varme jakke på, kunne sitte ute på terrassen med talglysene tent, glass med noe godt i, den gode stillheten som er der mellom to som elsker hverandre, og hele verden, med fjord, fjell og himmel liggende åpen foran oss.

De enkle gledene. Ja, de er her, hele tiden. På hytteterrassen en sen augustkveld, på en elefantrygg i en nasjonalpark sør i Nepal eller på en byvandring i Bath med Martin Palmer, på jakt etter gamle helligsteder.

Kunsten er å se med de rette brillene, eller ha så godt syn at du slipper briller.

 

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Alle reiseminnene finnes forresten i BrittArnhild's House in the Woods,
et eller annet sted. 

Comments

[Synøve Fjell]

Fine betraktninger fra en sann reisesjel...;) Klem fra dalstrøket innenfor, her er vi eksperter på de nære ting...:)

[Marit]

Det er så inspirerende å lese dine refleksjoner over livet. Du har gitt meg mye gjennom bloggen din. Tusen hjertelig takk.