Styrken i en drøm

 

@brittarnhild

Jeg drømmer om et hus å restaurere. Nei, ikke bare et hus. En hel gård. Med våningshus og låve, stabbur, og mastu, en gammel eplehage, staudebed, steinbed og en krydderhage. Tårnseilere som bygger rede mellom taksteinene, ei eng med sankthansblomst,  hundekjeks og smørblomst.

Med en tryllestav kunne jeg gå rundt å fjerne tiår etter tiår med gammelt rot som hadde samlet seg opp, med bind for nesen skulle jeg båret ut 50 år gammelt høy fra låven. Med pågangsmot og godt humør ville flere hundre år gammelt slipt glass forsiktig bli tatt ut fra gammelt kitt, fjernet og satt på plass igjen. Med kjærlighet ville det gamle pæretreet bli beskåret og når høsten kom ville jeg sitte på kjellerlemmen og knaske saftige pærer.

Underveis og etterhvert ville jeg fylle gården med stillhet, med samtale, med venner, med ord,  med mat og god vin. Tårer ville gi væte til urtene, latter næring til akeleier og peoner.

 For mange år siden arvet Arne Børresen og kona Ingebjørg en gammel slektsgår ikke langt fra Mjøsa. Ved hardt arbeid gjennom mange år har de skapt et sted, et rom som de har åpnet for andre. Nettopp et sted jeg drømmer om, hvor veggene samler på livsfortellinger og sol og regn innrammer møter mellom mennesker mens lukten av nybakt kringle siver ut fra kjøkkenet i våningshuset og pizza etter pizza bakes i den store bakerovnen i størhuset.

Jeg har nettopp vært på Alset, gården til Arne og Ingebjørg, og har kommet hjem med en drøm om å skape et sted som dette. Et sted til ettertanke og refleksjon, et sted for hvile og påfyll. Et sted for kreativitet og skaperglede.

Jeg leser boka Stillhetes rom hvor forfatteren Arvid Møller samtaler med Arne J. Børresen, og lar Kjetil Bergmanns bilder fylle netthinna.

Jeg har ingen gammel familiegård, og kommer heller aldri til å arve en. Og det er igrunnen like greit. Vel, for å være helt ærlig....det er i grunnen helt flott. Jeg ville uansett aldri hatt det pågangsmøtet og den energien som trengs for en slik totalrenovering.

Men jeg har noe.
Noe som er minst like verdifullt som Alset.

Jeg har meg selv. Mitt liv. Min kreativitet.
Jeg har den veien Gud har lagt ferdig for meg.

Drømmen kan ingen ta fra meg, ei heller det at jeg lever midt i drømmen. I det som kalles livet. Midt i dette forunderlige livet bretter jeg opp ermene, jeg folder hendene,

OG JEG LEVER!

 

Comments

[Synøve Fjell]

Fine tanker om drømmer og om virkeligheta..... Jeg har for så vidt noe av det du drømmer om - og har gjort noe med et par "del-drømmer"..... Jeg har også vært på slike steder som du beskriver, der alt stemmer og der folk har klart å stå i det til ting er på plass... Jeg har også sett de stedene der drømmer og intensjoner ikke var nok og prosjekt har rent ut i sand.... Tror det er viktig å la seg inspirere, plukke elementer fra flotte konsepter rundt om kring - det gir mat til de kreative sidene av oss:) Jeg har også mine drømmer, men livet har lært meg at de fleste av oss ikke får realisert den type drømmer uten penger og andre nødvendige rammebetingelser - sånn er det bare. Derfor er det så viktig det du gjør; stopper opp og sjekker om du er i en av drømmene dine slik du har det nå, og lar de andre drømmene gi næring til det du er i...... Ellers da så skal du få referat om erfaringene rundt Ramsløkprosjektet - vi er ferskinger sjøl så det må erfaring til før jeg kan si så mye mer:) Om du kommer på hytta mens det ennå er sesong skal jeg ta deg med og vise hvor de vokser og hvordan de ser ut:) Klem fra en våt Todal: