@brittarnhild
Det drypper fra taket. Jeg hører lyden gjennom veggen her jeg sitter inne på arbeidsrommet mitt og må trekke for gardinen for ikke å få sola rett i ansiktet. Arbeidsrommet vender rett mot sør og har store vinduer, og sola skinner rett inn på det overfylte skrivebordet.
Vinteren har vært lang og kald i år. Jeg er egentlig ikke noe vintermenneske, men til og med jeg må innrømme at vinteren har vært vakker, med iskald sol fra blekblå himmel dag etter dag etter dag etter dag.
Men nå skriver vi april, aprilsnarrdagen er vel overstått og det er lov til å drømme om vår. På tross av hardfrossen jord og hauger med snø.
Det drypper da fra taket, og skjæra er travelt opptatt med å bygge rede i den store furua borte hos naboen tvers over veien.
Jeg leter rundt i bokhyllene mine etter Tove Ditlevsen. Finner Barndom. Ungdom. Gift, men det er ikke den jeg skal ha. Hvor i allverden har jeg gjort av Barndommens gate? Jeg vet den skal være her et sted. Jeg brukte den jo da jeg jobbet med boken jeg skrev om fastetiden. Men nei, den er søkk bort.
Så leter jeg isteden på nettet etter sitater av henne.
Finner et som handler om våren, og selv om det slettes ikke var dette jeg er på jakt etter, passer det liksom på en måte inn likevel, det gir iallefall stoff til vårrefleksjoner.
O, lyt en kjølig forårsnat i Norden
Guds milde røst er vindens sagte susen,
og evighed er lagt i blomsterånde,
- nu sønker Gud sitt ansikt over jorden
Comments