tekst og bilde brittarnhild
Jeg er ikke særlig modig i matveien. Iallefall var jeg det ikke.
I 1998 var jeg på Haiti sammen med en gruppe fra Kirkens Nødhjelp, og jeg var rett og slett flau over meg selv da vi var ute i bushen, og landsbyens høvding klatret opp i en palme for å hente en kokosnøtt til oss slik at vi skulle få en velkomstdrink. Jeg liker ikke kokos, og smakte ikke, holdt bare nøtta foran munnen og lot som om jeg drakk.
Dette i en landsby hvor de knapt hadde nok mat til livets opphold, og denne kokosmelka kunne vært viktig næring til et lite barn.
Så da jeg flere år senere drog til Laos, også denne gangen med Kirkens Nødhjelp, hadde jeg bestemt meg for at jeg skullle spise, iallefall smake, uansett hva vi fikk. Jeg leste en fantastisk reisebok før jeg dro, Ant Egg Soup (Maureggsuppe), og følte meg riktig så modig da jeg spiste både bambuslarver og grillede gresshopper........bambuslarvene smakte sågar ganske godt.
Smakssansene mine har blitt satt på prøve flere ganger etter det,
og i går kveld skjedde det igjen:
Islandsk middag i Grundartigur, hos min bror og svigerinne, for de norske gjestene i forbindelse med 50års dagen, og Børge bror serverte råtten hai til forrett. Råtten hai som luktet så vondt at den måtte spises ute på terrassen i kalde vinternatta, og skylles ned med minus 18C ren sprit.
Råtten hai som, ifølge min bror, lages ved at man graver ned et stykke haikjøtt, pisser på det med hevne mellomrom, og etter to år er delikatessen klar.
Jeg trakk pusten dypt, smakte, syntes absolutt ikke det var det verste jeg har smakt,
og lot det være med en bit.........
Comments