tekst og bilder brittarnhild
Middagsbordet ble dekket med de vakre blå glassene i dag. Innkjøpt i Finland for to måneder siden. Designet av Aino Aalto som var gift med den mer kjente Alvar Aalto.
Jeg hadde en formiddag i Jyväskylä uten noe på programmet, shopping var liksom ganske uaktuelt, jeg er slett ingen shopper, men da jeg oppdaget at byen hadde et Alvar Aalto-museum, var formiddagen reddet.
Og det var der inne, midt mellom Alvars stoler, glass og arkitektoniske underverk, at jeg oppdaget Aino. At jeg ikke har hørt om henne før skyldes nok min uvitenhet, hun er slett ikke ukjent i kunstverdenen. Men altså, bedre sent enn aldri. Her kunne jeg endelig lære mer om denne finske kvinnen som har kommet i skyggen av sitt geni av en mann. Hadde håpet a finne skriftlig informasjon om henne i museets gavebutikk, men det gjorde jeg dessverre ikke.
Jeg har opp gjennom årene hatt mange sånne "kvinner i skyggen"-møter. Engel Astrup for eksempel, kona til Nikolai Astrup.
Et besøk på Astruptunet for noen år siden innviet meg i Engels vakre tekstiler. I gavebutikken på tunet forsøkte jeg forgjeves å finne en bok, et lite hefte eller i det minste et postkort om henne, men nei.
Eller Charmian London, kona til Jack London. En livskunstner, som bygde ferdig dette "steinmonsteret" av et hus i Valley of the Mood etter at Jack døde så altfor tidlig. Charmian bygde huset og bodde her resten av sitt liv, et rom i andre etasjen hadde en utstilling med flotte drakter og kjoler fra hennes garderode. Men i souvenirbutikken nede i første etasje var det ikke annet enn Jack Londons bøker å finne.
Jo forresten, jeg fant jo faktisk noe annet, ei bok om Osa og Martin Johnson. Dessverre ikke Osas egen bok I Married Adventure, som jeg svært gjerne skulle hatt, men en biografi skrevet av Kelly Enright; Osa and Martin, For the Love of Adventure. Her var da iallefall kvinnen med :-)
Innlegget ditt fikk meg til å tenke på noen strofer fra en gammel kvinnekamp-sang; ....hva gjorde kvinnen da mannen skrev historien hva, sto hun der og pusset på hans glorie hva.....:)
Tenk hvor mye kvinnehistorie som er gått tapt, hvor spennende hadde det ikke vært å møte mange av våre formødre og høre om hvordan de egentlig levde og tenkte....!!! Vel vel - vi får sørge for å etterlate oss spor vi som lever i dag - en av flere gode grunner til å blogge:))) Takk for gode ord fra deg - de varma meg.... Klem
Posted by: Synøve Fjell | 10/29/2012 at 04:49 PM
Ja, Synøve, vi gjør da sannelig vår del :-)
Posted by: BrittArnhild | 10/30/2012 at 05:21 PM