Blåklokkeveien

På jakt etter stjertmeis

@brittarnhild

På turen i går lurte jeg på om jeg så stjertmeis. Var ikke helt sikker og kan derfor ikke skrive de opp på lista jeg har over fugler jeg ser i 2021. Terje drog på ny skitur i dag og jeg fant ut at jeg ville gå tilbake til naturreservatet for å kikke etter fugler.

Fant dessverre ikke stjertmeis, men både løvmeis (eller granmeis, jeg ser ikke forskjell) og fuglekonge. Det var helt nydelig der ute i gammelskolen i dag også. Helt alene var jeg, med høy, blå himmel og trær fulle av snø og skjegglav.

Jeg skulle så gjerne visst litt mer om lav, hva de heter de jeg ser, hvor mange sorter vi har i Norge, hvem er de vanlige, hva bør jeg lete etter, osv. osv. osv. 

Så i mangel av fuglebilder ble det bilder av skjegglav i steden.

Det finnes heldigvis er gruppe på Facebook som heter Norske lav, og der kjenner jeg selveste eksperten på lav i Norge, Håkon Holien. Jeg la ut bildene mine der og Håkon kan fortelle at det er strylav, mest sannsynlig hengestry Usnea dasypoga.......og etter noen flere meldinger fram og tilbake med Håkon har jeg bestilt boka hans Norsk Lavflora.

 

Jeg trenger da ikke gå på ski

@brittarnhild

Jeg er om ikke akkurat født med ski på beina, så har jeg i alle fall gått på ski nesten like lenge som jeg har gått på beina. En aktiv familie, ut på tur året rundt, på beina, med fiskestang, på sykkel, ut i båt, på ski. Sånn fortsatte det da jeg fikk egne barn også. Så begynte de, den ene etter den andre, å delta i konkurranser, langrenn og skiskyting. Det ble færre skiturer da, men fortsatt ut på ski hver helg, som aktiv deltager eller som publikum.

Vinter og ski hører liksom sammen, og har gitt enormt mye glede gjennom et langt liv. Men så blir jeg eldre da, kroppen blir stivere og med ett er det ikke fullt så fristende med ski på beina lenger. Livredd for å fall i nedoverbakkene, tungt for armene i oppoverbakkene. Nei, skiturer frister rett og slett ikke lenger.

Men ut vil jeg jo, og heldigvis er det veldig mange plasser det er minst like fint å gå på sko/piggsko framfor ski. Inne i Aurdalen (Aure) for eksempel. Her har det kommet bra med snø de siste dagene, lysløypa er kjørt opp, men inn til Sølømen, hvor det vanligvis kjøres opp skiløype, er det i år brøytet vei, pga annleggsarbeid inne i dalen.

Så da kunne vi kjøre sammen inn til parkeringsplassen, Terje tok på seg skiene og forsvant opp lysløypa mens jeg vandret innover, gjennom gammelskolen i naturreservatet. Ikke et menneske å se, knapt en fugl heller, men jeg måtte opp med kikkerten en gang.......de to fuglene der, er det stjertmeis mon tro? Jeg fant dessverre ikke utav det, de var for raske for meg, men jeg tror, jeg tror, og tror enda mer når jeg leser om stjertmeiser i Store norske leksikon:i Norge hekker stjertmeisa forholdsvis sparsomt i løv- og blandingsskog i områder nær vassdrag hvor det er innslag av døde og døende trær.

Jeg må nok tilbake i morgen, med skikkelig kamera.

Når kulden biter

@brittarnhild

De minste ungene kan ikke være ute når det er kaldere enn minus 10 grader. Noen ganger tenker jeg at sånn er det for bestemødre også. Hvis termometeret viser 10 grader eller mer under frysepunktet er det aller beste stedet inne foran peisen, med strikketøy, bok, kakao med krem og andre sånne koselige ting. Men så må man jo ut allikevel noen ganger da, når det er 17 kalde grader for eksempel. Og så er det jo slett ikke så ille.......for en liten stund.

 

Perfekt vinter, endelig

@brittarnhild

Det har snødd i natt, og det har fortsatt å snø store deler av dagen. Og med skyer og snø er det med ett ikke minus 10 grader eller enda kaldere lenger, og det er mye bedre å komme seg ut på tur. Fryd og gammen.

Terje og jeg benyttet anledningen til to turer i skogen i dag, først etter frokost for å sjekke forholdene, og så en rundt middagstid for å møre barn og barnebarn til skilek og grilling.

Elgen på bildet over møtte vi på første turen. 

Blåtime om mårran, ny blåtime på ettermiddagen. Etter tunge dager med strenge smittevernregler, ble denne dagen den beste medisinen jeg kunne få. Smittevernreglene fortsetter, og vi følger dem trofast, men et par timer sammen utendørs, tre generasjonen, se det var super medisin på grønn resept det.

 

Året rundt i den botaniske hagen

@brittarnhild

Jeg liker veldig godt å gå tur i den botaniske hagen på Ringve. Dersom jeg selv ikke har egen hage noen gang, vil jeg i alle fall bo sånn at det er greit å komme seg til Ringve, har jeg tenkt mange ganger. For noen år siden besøkte jeg den botaniske hagen minst en gang i måneden gjennom hele året, og blogget om det i den engelske bloggen min, Britt-Arnhild´s House in the Woods. 

Hvorfor ikke gjøre det igjen, tenkte jeg i dag. Nå står jo så mye av den normale hverdagen stille, jevnlige turer til Ringve vil gjøre godt. Som tenkt så gjort, i alle fall et første besøk i den første måneden av 2021. Og denne gang skal jeg blogge om det på norsk.

Det hadde allerede såvidt begynt å skumre da vi kom dit, men heldigvis er det ikke fullt så kaldt i dag som det har vært ei stund nå. 

Kulden vi har hatt de siste ukene har virkelig satt sine spir. Alt var vissent og dødt, og bakken var hard som stein å gå på. Det er vanskelig å skjønne hvordan stauder og løkblomster kan overleve nede i den frosne jorden for så å våkne til nytt liv og ny skjønnhet til våren.

Vinter eller sommer, uansett årstid, det er alltid mye spennende å se på rusleturen gjennom arboretet og hagen.

Jeg gleder meg allerede til neste tur.

 

Jula varer helt til påske.......nesten

@brittarnhild

8.januar, og mange har ryddet vekk jula allerede. Julefeiringen startet tidligere og tidligere for hvert år har jeg inntrykk av, så når julaften og de første juledagene er over, er man på en måte litt lei av all pynten og lengter tilbake til hverdagen. Sånn er det ikke her i huset. For det første starter vi ikke jula før lillejulaften, fram til da er det advent hos oss, og når vil så har juletreet på plass skal det få stå helt til tjuende dag jul. 

Tjuende dag Knut jager jula ut.......er en gammel tradisjon. Knut er visstnok en dansk helgen, hertug Knud Lavard som ble myrdet av sin fetter i 1131 og senere kanonisert av paven.

Nå er kanskje 13.dagen en mer vanlig dag å avslutte jula, men denne tiden vi er inne i nå er så spesiell, med kulde og strenge smittevernregler og demokratisk krise i USA, for å nevne noe, så her skal julegleden og julelysene få var til 13.januar, 20.dag jul.

 

Prins Valiant og slottet hans

@brittarnhild

Kjenner du prins Valiant? En tegneseriefigur skapt av kanadiske Harold Foster. Jeg leser sjelden tegneserier, så prins Valiant er helt ukjent for meg, men etter dagens tur lurer jeg på om jeg ikke må sjekke han ut. Jeg gikk en tur langs Nidelva, ved Nedre Leirfoss. Der ligger den gamle kraftstasjonen med sin svært karakteristiske bygning.

Jeg er ofte her, for å gå tur, for å fotografere fugler, for å plukke de første vårblomstene. I dag var det ingen av delene som trakk meg. Jeg lastet ned treningsapper Strada i jula og har gjennom den gitt meg selv utfordringen å gå 100km i løpet av januar. Ligger litt bakpå etter bare 5 dager av måneden, så på vei hjem fra mor og far i dag kjørte jeg nedom Leirfossen for å "telle skritt" og samtidig se hvilke fugler som var der. Uten kameraet mitt, men mobilen klarer da å ta ganske så sjarmerende bilder den også.......både av storskarv og av den gamle kraftverksbygningen.

Den gamle steinbygningen har fascinert meg lenge, og i dag måtte jeg bort å se litt nærmere på den.

Det var da jeg oppdaget skiltet som både fortalte om bygningen, om kraftstasjonen, og det mest interessante for meg i dag, om prins Valiant og slottet hans.

Kanskje 2021 er året for å lese litt tegneserier :-)

 

Som perler på ei snor

@brittarnhild

Vakkerdagene triller ut som perlerfra et overflødighetshorn. Den ene vakrere enn den andre.

Jeg tar på meg piggsko, votter og lue og vandrer ut. Det er lett å samle opp perlene. Lette og luftige som de er.

Jeg trer de på ei snor og henger de rundt halsen.

 

Må jord og himmel møtes, et lys er tent for det

@brittarnhild

HÅP. Det viktigste ordet da det nye året ble ringt inn verden over for snart to døgn siden. Håp om at 2021 må bli et bedre år enn anno horribilis 2020. Norsk språkråd velger på slutten av hvert år ut et årets nyord. Håp er ikke noe nyord og vil aldri bli valgt som det, så langt i fra. Håp har vært der alltid, og vil alltid være der.......HÅPer jeg. Håp vil ikke bli valgt på slutten av dette året, men verden over har vi valgt det i starten. Håp, hope, speranza, espérer.......

Det er lett å bringe med seg håpet på vakre dager, som den vi har fått oppleve i dag. Blå himmel, en verden dekket av snø- og iskrystaller, lav vintersol som får alt til å glitre og skinne. Ut på tur sammen med han jeg har valgt å dele hele livet med, med han jeg HÅPer å dele liv med mange dager, uker, måneder, år enda.

Så vet vi alle, noen av mer erfaring enn andre, at dager kommer hvor håpet blir vanskelig, kanskje umulig å få øye på.

 

Kan mennesket leve uten håp? 

Det er noen linjer fra en adventsang jeg har lyst til å ta med meg inn i det nye året, en adventsang skrevet av Eyvind Skeie

Må alle dele håpet Så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes et lys er tent for det. 

 

Nyttårsforsetter er enkle å holde.......den første dagen

@brittarnhild

1.januar 2021 går mot slutten og jeg har klart å holde alle nyttårsforsettene mine.......denne første dagen. hahaha

Nyttårsforsett er like hemmelig som hvilket parti du stemmer på, minst! Så hva mine er vil jeg ikke fortelle. Nå er ikke jeg særlig god til å holde på hemmeligheter, så du for sikkert vite om dem etter hvert, men ikke i dag altså.

Jo, forresten, ett kan jeg vel fortelle deg. Når jeg tenker meg om kommer jeg på at jeg har jo egentlig allerede fortalt det - jeg skal skrive naturdagbok gjennom hele 2021. Startet veldig friskt i dag med langt innlegg både i boka av papir hvor jeg skriver for hånd, og i bloggen Britt Arnhilds naturdagbok

Hvordan dette går etter hvert, både med naturdagboka og de andre nyttårsforsettene, se det er det umulig å spå. Men i dag klarte jeg et. Kudos til meg :-)