@brittarnhild
Det har vært frost flere netter, men noen små naturens under holder ut. På min daglige morgentur gjennom hagen i dag fant jeg fem små knopper av gressløkblomst som jeg plukket inn, satte i vann og plasserte på skrivebordet her oppe i atelieret mitt.
Jeg lærte foresten noe nytt i dag. I Sverige har de ikke begrepet Indian Summer sånn som vi har (lånt fra Amerika), der heter det "brittsommar". En legende forteller at Den hellige Birgitta syntes været i Norden var så kaldt og ruskete at hun ba om at nordboerne skulle få litt lindring. Ifølge legenden var "brittsommaren", som falt omkring navnedagen hennes i begynnelsen av oktober, svaret på bønnen hennes. Jeg har dette fra Tomas Sjödin sin bok "Den som finner sin plass, tar ingen annens." Han skriver at Jim Collins, forfatteren av blant annet boken "Good is Great", hevder at i våre dager inntreffer den mest kreative perioden i livene våre en gang mellom 55 og 75 år. Denne ekstra tiden mellom det aktive yrkeslivet og alderdommen har mange navn, men kanskje vakrest av dem alle er det svenske "brittsommaren".
I Tomas Sjödens tankerekke ligger det at denne perioden kan bli en rik periode hvor vi har mulighet til å gi av vårt liv, vår tid, våre krefter, til Guds rikes arbeid, underforstått diakoni. Vel, det er i alle fall sånn jeg forstår tankerekken hans. Han forteller om en kvinne som lenge hadde sett fram til å bli pensjonist og hadde en lang liste over forefallende ting i huset hun da endelig skulle få tid til. Pensjonisttilværelsen kommer, det går et år og hun kommer seg gjennom arbeidslisten sin, hvorpå hun oppsøker menigheten hvor Sjödin jobber og tilbyr sin frivillige tjeneste. Hun kunne ikke gå hjemme å vaske og rydde resten av livet.
Jeg har vært pensjonist i 1 1/2 år nå. Jeg nyter dagene, men samtidig stiller jeg meg selv rett som det er spørsmålet - er det sånn livet skal være, i 10, 20 kanskje så mye som 30 år framover? Jeg måtte stille meg det spørsmålet på nytt i dag, med Tomas Sjödin sin bok i fanget.
Det er helt sikkert mye jeg kunne brukt tiden min på i den lokale menigheten, og jeg har da allerede sagt ja til et par faste arbeidsoppgaver. Men jo lenger jeg ble sittende å tenke jo mer gikk det opp for meg at min "oppgave" er noe annet. Jeg får lov til å bruke min tid, mine krefter, min kreativitet her i atelieret mitt. Strikke, skrive, skape, lage videopodcast, skrive brev, blogge.......
Så er det en blomst i mitt brittsommerblomsterbed det å strikke en, eller to, eller kanskje enda flere Skrukjlets blåkjole, å strikke Familien Sneglestrikk og å skrive små historier om sneglene, historier som blir til bøker til barnebarna, å hekle engelen Erielle og etter hvert et helt englekor mens jeg skriver historien om hva hun opplevde på Betlehamsmarken en gang for to tusen år siden. Så er det en blomst i mitt brittsommerblomsterbed å gå ut i hagen en frossen morgen i november og finne fem små gressløkblomst-knopper som jeg tar med inn og setter i vann. Så er det en blomst i mitt brittsommerblomsterbed å finne fram ei vakker notatbok fra den store samlingen min med vakreste notatbøker, og bruke den til å legge planer for årets adventepisoder som skal legges ut på Britt Arnhilds verden på YouTube i desember. Så er det en blomst i mitt brittsommerblomsterbed å stoppe en sokk som har fått et stort hull på hælen, og dermed forlenge dens levetid. Så er det en blomst i mitt brittsommerblomsterbed å skrive om at de små, dagligdagse tingene også er et viktig arbeid i Guds verden.
Så er det dette som er min brittsommer, min gartnertjeneste i Skaperens Hage. En brittsommer hvor mine blomster skal få lov til å blomstre.
Så grønn en drakt, så rik en duft
har smykket dal og enger!
Nu strykes ømt av lys og luft
de fagre urtesenger.
Hør lundens sus og bekkens brus
forkynne hva som kommer:
Omsider blir det sommer!
Av Carl David af Wirsén, oversatt til norsk av Øystein Thelle
Recent Comments